En kredittsjekk er en betegnelse på en kontroll av økonomien til en person eller et selskap. En kredittsjekk er vanlig å gjennomføre ved kjøp på avbetaling, alle typer lån og en rekke abonnementer som inkluderer et kredittelement.

Det skal imidlertid foreligge en saklig grunn for å kunne gjennomføre en slik sjekk. Det er ulovlig å gjøre en kredittsjekk dersom man ikke skal få en kreditt.

Når en tilbyder av lån eller et kredittkortselskap utfører en kredittsjekk, vil de i prinsippet kontrollere din økonomi. Dette gjør de for å kartlegge om du kan betale tilbake kreditten du tar opp.

Siden man i praksis pådrar seg gjeld på et kredittkort må tilbyderne være sikker på at du klarer å betale ned denne gjelden. Som regel foregår en kredittsjekk helt automatisk, noe som fører til at du får raskt svar på søknaden din. I en kredittsjekk ser aktøren mest etter aktive inkassosaker.

Finner kredittkortselskapet en aktiv inkassosak vil du etter alle solemerker få søknaden din avslått. I tillegg gir sjekken en del opplysninger om din folkeregistrerte adresse, din skatteligning, din bruttoinntekt og andre næringsinteresser.

Før en tilbyder kan gi deg kreditt, må de få en så god oversikt over din økonomi som mulig, noe de gjør ved hjelp av kredittsjekken.

Når blir en kredittsjekk gjennomført?

Lovverket rundt kreditt og inkasso er veldig strengt i Norge. For at bankene skal kunne gjøre en kredittsjekk, må det foreligge en saklig grunn til dette. Sjekken blir blant annet gjort når en lånekunde søker om kredittkort, da er selskapet nødt til å sjekke og vurdere kreditten din.

Kredittopplysningsselskapet må imidlertid ha noe som heter konsesjon fra datatilsynet for å få gi ut informasjon om kunden. Informasjonen er hemmelig, og kunden må godkjenne at kredittkortselskapet sjekker dette.

I utgangspunktet er det kun en saklig grunn til å gjennomføre en kredittsjekk når en forbruker skal handle varer på kreditt. Hvis du som kunde får et brev om at en kredittsjekk er gjort, men ikke har samtykket til dette er du nødt til å ta kontakt med kredittopplysningsselskapet.

Legg til rette for en så god kredittscore som mulig

I dag bruker de aller fleste kredittkortselskaper kredittscore. Dette er en beregning basert på poeng som kan vise sjansene for at en kunde kan pådra seg en betalingsanmerkning innen det neste året.

En slik beregning er egentlig en statistisk analyse av en kundes kreditthistorie, og er stort sett avhengig av antallet betalingsanmerkninger kunden har fått. Det vil imidlertid være ulikt fra kredittkortselskap til kredittkortselskap hvor god kredittscoren til en kunde må være for å få en søknad godkjent.

Du kan gjøre deg selv en god tjeneste ved å bedre kredittscoren din før du søker, her gjelder det å bli kvitt eventuelle betalingsanmerkninger.

Sitter du med aktive inkassosaker bør denne gjelden innfris før du søker om kredittkort. Ved å gjøre dette vil du også få bedre tilbud fra de ulike kredittkortselskapene. Renten du får tilbud om avhenger av kredittscoren du ender opp med. Har et kredittkortselskap tatt høyde for en lav kredittscore ved å øke renten, bør du vurdere dette før du søker.

I verste fall får du et kredittkort med en skyhøy rentesom vil bli kostbart for deg. Derfor kan det bli betydelig billigere for deg å skaffe en bedre kredittscore ved å innfri gjeld i stedet for å sitte med en altfor høy rente på kredittkortet.

Kan du skilte med en stabil inntekt og en god kreditthistorikk er sannsynligheten stor for at du har fått reklame eller tilbud om å få tak i kredittkort. Du sitter kanskje med ett eller flere kredittkort fra før? Mange forbrukere bruker kredittkort som en gunstig finansieringsløsning i hverdagen.

Den nasjonale usikrede husholdningsgjelden i Norge viser at det er veldig lett å skaffe seg kredittkort i dag.

Slik er situasjonen på kredittkortmarkedet

Det er enkelt å glemme at kredittkort er en relativt ny oppfinnelse dersom man ser i et globalt finansielt perspektiv, og her til lands har ikke tilbudet vært tilstede i mer enn noen tiår.

Likevel har kredittkortmarkedet opplevd en enorm vekst i løpet av en kort periode, dette skyldes mange nye tilbydere, en offensiv og skarp markedsføring, samt en stor økning i antall kredittkort blant befolkningen.

Norge står samtidig i en situasjon hvor regjeringen og andre regulatoriske enheter forsøker å bremse den stadig økende usikrede gjelden.

Det er vanskelig å komme utenom at kredittyterne tjener gode penger i kredittkortmarkedet. Kredittkort kommer blant annet med veldig høye effektive renter, og hvis forbruker ikke betaler for seg i tide vil banken håve inn godt med penger.

Som forbruker med kredittkort kan du imidlertid benytte deg av en betalingsutsettelse, men da skyver du den utestående gjelden foran deg, noe banken også tjener godt på.

Til tross for at markedsføringen i henhold til finansavtaleloven ikke skal være såkalt misledende har Forbrukerombudet slått alarm i forbindelse med markedsføringen av kredittkort i Norge. Her bruker kredittkortselskapene svært store summer på markedsføring av sine produkter, og ofte handler det om hvor raskt man kan få innvilget kreditt.

Dette er reglene for markedsføring av kredittkort

All form for markedsføring av kredittavtaler skal inneholde følgende informasjon:

Dette er en type informasjon som skal presenteres for forbrukeren på en tydelig måte. Punktene som er nevnt over er relevante når man skal vurdere markedsføring av kredittkort flest på i det norske markedet.

Det er også utfordringer med tanke på lovtolkning om markedsføring av kredittkort. Det finnes nemlig ingen helt tydelige og spesifikke retningslinjer for hvordan en annonse for kreditt må se ut.

Dette er prosessen når du søker om kredittkort

Tilbydere av kredittkort er villige til å bruke store summer for å få deg til å bli kunde hos dem. Når du bestemmer deg for å søke om et kredittkort må du gå gjennom flere steg, blant annet disse:

·  Du må samtykke til en fullmakt hvor banken henter ut kredittopplysninger om deg

·  Her får du en kredittscore hvor banker ser om du er en god betaler, om du har en fast inntekt, om du har annen gjeld, med mer.

Du gjennomfører selv første del av søknaden, dette gjør du ved å fylle ut personopplysninger og ved å takke ja te kredittvurdering.

Når banken har hentet ut denne informasjonen vil den videresendes til et kredittopplysningsbyrå. Eksempler på slike byrå er Bisnode og Experian. Et kredittopplysningsbyrå sender informasjon om inntekt, skatt, betalingsanmerkninger, samt en vurdering av kredittscoren til kunden tilbake til banken.

Dersom du er myndig og har en fast inntekt er sjansene gode for at du blir tilbudt kredittkort. I dag er det stor konkurranse om kunder som er på leting etter et kredittkort, og kredittkortselskapene er svært offensive i sin markedsføring.

Er du derimot ikke sikker på hvilket kort som passer best for dine egne behov, kan det være vrient å navigere mellom alle alternativene. I tillegg er det ikke usannsynlig at du blir bombardert av mange kredittkorttilbud, da kan det bli relativt tungt å bli klok på hva man skal velge. Heldigvis kan du gjøre noen ting for å få en bedre oversikt.

Leter du etter et nytt kredittkort, eller skal skaffe deg ditt aller først kort, bør du lese videre. Her skal du få en forklaring på hvorfor du gjør lurt i å søke hos flere kredittkortaktører når du skal skaffe deg et kredittkort.

Slik er kredittkortmarkedet i Norge

Kredittkortmarkedet i Norge har hatt en enorm vekst på de siste tiårene. Fra å være et kort kun for de rike, kan nå hvem som helst ha et kredittkort, noe som har ført til enorm markedsvekst.

Kanskje du synes det er slitsomt å bli overøst med tilbud om kredittkort? Dette er imidlertid en positiv konsekvens som skyldes den store konkurransen mellom kredittkortselskapene. Husk at dette bare er positivt for deg som tenker å skaffe et kredittkort.

Når det er konkurranse om en kunde, vil prisene drives ned slik at de ulike tilbyderne tvinges til å tilby sine beste tilbud. Som kunde bør du prøve å utnytte markedskonkurransen, på den måten får du mye ut av kortet du velger.

For at du skal klare dette er det viktig at du skjønner hvordan aktørene gjennomfører noe som heter risikoanalyse. Dette er det samme som en kredittsjekk, men handler mest om hvilket tilbud du får på kredittkortet.

Slik foregår risikoanalysen hos kredittkortselskapene

Det er ingen hemmelighet at kredittkortselskapene er glade i å reklamere med raske og automatiske kredittsjekker, men samtidig er det akkurat slik en søknad gjennomføres også. Du trenger bare å legge inn informasjon, tilbyderens maskin analyserer risikoen, før du til slutt får et tilbud om rente og kredittramme.

Kreditor analyserer dermed hvor stor risikoen er ved å innvilge en kredittramme til deg. Hvordan selskapene kommer til en avgjørelse basert på dette avhenger av individuelle retningslinjer hos banken som skal innvilge kredittrammen.

Eksempel: et kredittkortselskap har hatt en rekke dårlige erfaringer med unge kortholdere av kredittkort. Da kan det godt være at det innføres et sikkerhetsnett mot mislighold på sikt. Ofte vil et slik sikkerhetsnett innføres i form av høyere renter til de yngste søkerne, om ikke avslag på søknaden med en gang.

Et annet kredittkortselskap kan ha den nødvendige økonomiske kapasiteten til å ta en slik risiko. Da vil en ung søker få et dårligere tilbud om rente, men søknaden vil imidlertid godkjennes. Dette er årsaken til at kredittkortselskaper vurderer risiko i forbindelse med din kreditthistorikk helt individuelt.

En annen ting som også kommer til syne her, er at det utelukkende alltid vil lønne seg å søke hos flere tilbydere. Det er høye odds for å velge den riktige aktøren på første og eneste forsøk. Samtidig er det aldri feil å skaffe seg en god oversikt over rentemarkedet for kreditt uten sikkerhet.